www.meldal.no

Lupin (Lupinus polyphyllus)er på full frammarsj langs veiene våre og en rekke andre steder. Lupinen fortrenger opprinnelige og mer konkurransesvake arter, og kan i verste fall utrydde lokal vegetasjon, eller endre hele økosystem. De gamle engplantene som før fantes på slåtteenger og ugjødslete beitemarker, har i dag veikanter som viktige leveområder. Når lupinen etablerer seg i veikantene våre, forsvinner de gamle engplantene. I senere tid har lupinen vist seg å ha etableringspotensiale flere steder som f.eks sandstrender, grustak og elvestrender, da spesielt i Midt-Norge. Langs Orkla har vi nå fått mye lupin – noe som endrer livsgrunnlaget for flere arter både i og langs elva. Lupinen kan være skadelig for sau og storfe og er dermed ugunstig i beitemark og grovfôr.

Hagelupin er flerårig, blad og stengel visner ned om høsten, men nye skudd vokser opp igjen fra rotsystemet neste vår. Vanligvis blomstrer lupin i mai-juni, men kan også blomstre til ut i september. Planten formerer seg ved frøspredning, hvor hver av de opptil 80 blomstene produserer 4-10 frø hver. Lupin er en erteplante som fører til nitrogengjødsling av jorda.

Spredning skjer hovedsakelig med frø. Belgkapselen åpner seg og frøene blir spredt i kort avstand fra morplanten. Lupinen er spredd fra hager. Den voldsomme spredninga de siste åra må tilskrives utsåinger i forbindelse med vei- og anleggsvirksomhet. Frøene kan også bli fraktet av luftstrømmer forårsaket av trafikk, eller ved transport av jordmasser. Ved transport av jordmasser kan enten frø eller løsrevne røtter etablere seg på nye steder.

Tiltak: Luking og slått må skje før planten setter frø – og det må foregå over flere sesonger. Roundup er effektivt. Vi bør hindre videre utsåing.

Les mer om kampanje mot fremmede skadelige arter i brosjyren "Fremmede hageplanter Sør-Trøndelag"

Ane Haugen Wexelsen
Rådgiver Orkla Landbruk

Nye og gamle ”kulturminner” på Løkken Verk.