www.meldal.no

Jeg satt ved kjøkkenbordet, fordypet i kveldsmat og lesestoff, da jeg så en bevegelse i øyekroken. Gjennom den åpne ytterdøra så jeg fire lange bein vandre grasiøst over plena. Forsiktig listet jeg meg ut i døråpningen, og der, i selveste geitrams-paradiset, sto ei flott elgku og riktig jafset i seg av snaddermaten.

Hun riktig koste seg, og fra der jeg sto, kunne jeg høre henne knase de saftige plantene mellom tennene. Henrykt alarmerte jeg resten av husholdet som begge rev seg løs fra skrekkfilmen på TV og kom ut for å se.

Plutselig så jeg noe rødbrunt bevege seg på den andre sida av plena, og der gikk sannelig to vakre kalver og gjorde seg feite - på geitrams. De to tuslet omkring, nappet én plante her og én der, mens de hele tida holdt greie på hvor mamma var. De sprang lettbeint over plena og bort til nye og større beitemarker sammen med mora, før alle tre rolig vandret mellom vedstablene våre og over veien. For der, nemlig, finnes enda saftigere "gressganger" med geitrams, mjødurt, selje, ørder og annet som en planteeter kan kose seg med.

I lang tid gikk de tre dyrene fredelig og beitet. Mor holdt seg i ro, mens de to små rett som det var ble helt borte blant de høge plantene. Bare bevegelser i plantehavet røpet hvor de var. Av og til knaket det i en kvist, innimellom kjørte en bil forbi nede i dalen, nå og da bjeffet en hund langt, langt unna. Da gikk elgmoras ører som radarer, og hun løftet hodet som for å sjekke hvor de villfarne små befant seg hen i forhold til alle farer som truer alle småunger.

Så, plutselig, kommer et menneske gående oppover bakkene. Hun triller sykkel, og grusen knaser faretruende. Elgmamma kaster på hodet og ser seg vilt omkring etter kalvene. Hun løper et lite stykke, og vi ser den ene kalven følge. Jenta med sykkelen aner først fred og ingen fare, men oppdager ganske snart elgen som tripper urolig rundt ved veien. Plutselig kaster elgkua seg rundt og løper opp mot skogen, og den ene kalven følger etter. På noen sekunder er de borte.

Tilbake står den andre kalven og ser livredd ut. Den står murende stille. Til slutt legger den seg rett ned i den høge vegetasjonen. Bare vi som vet hvor den er, kan skimte noe rødbrunt i graset. Mor og søster eller bror er ikke å se.

Et kvarters tid står alt stille. Så skimter vi mor og barn i skogkanten. Litt senere går de forsiktig over naboens gårdsplass. Sakte, men målbevisst forflytter mora seg nedover bakken, over plena, stopper litt ved vedbrotten, går stille videre over veien og ned på ekra der den andre kalven ligger i skjul. Da først slapper hun av og napper et ørderblad her, en geitrams der... og tilværelsen for ei elgmamma og de to kalvene hennes er gjenopprettet.

Mens seinsommerens tusmørke senker seg, går de vakre dyrene og beiter fredsommelig femti meter unna vinduet der vi puster lettet ut. Dramaet i geitrams-paradiset er over. Snart ser vi bare et par store ører som ustanselig beveger seg, og et lite stykke unna knepper det i en kvist. Vi ser dem ikke, men aner at plantene rører på seg... De to kalvene har funnet roen mot augustnatta..

Tekst og bilder: Anne Mari